Thomas Haugen er ikke i tvil: E-sigaretten har berget helsen hans. Fra å røyke en tyvepakning om dagen damper han nå ca. tre milliliter e-sigarett daglig. Én milliliter tilsvarer omtrent 100 trekk av en tobakksholdig sigarett. Men det må være nikotin i den, ellers funker det ikke.FOTO: Tom A. Kolstad
7
Gloen lyser, dingsen surkler. Smaken er merkelig. Men den ser ut som en sigarett, og det kommer noe hvitt og flyktig ut av munnen, så det føles for så vidt som en sigarett.
Det er en elektronisk sigarett, en e-sigarett. Egentlig er ordet «sigarett» misvisende – det dreier seg ikke om et tobakksprodukt overhodet. Derimot kan den inneholde nikotin, hvor nikotinet er utvunnet fra tobakk, tomatplanten eller er fremstilt syntetisk.
E-røyken innebærer en mulig helserevolusjon. Den kommer til å redde flere liv enn den tar.
- Vi er mange, og vi blir flere. Vi kaller det vi gjør å dampe, til forskjell fra å røyke, og vi vil at flere skal oppdage muligheten til å bytte ut tobakken med damp, sier Thomas Haugen, styremedlem i Norsk Dampselskap. Foreningen ønsker å fortelle røykerne at det fins et alternativ til den vanlige sigaretten.
- Selv begynte jeg å røyke da jeg var 15. Siden ble det 20 om dagen i 25 år. Men nå er jeg helt over på damp, forteller han.
Forbudet vakler
I dag er det forbudt å selge e-sigaretten over disk i Norge. Men hvis EUs ministerråd før jul får samlet seg om det nye tobakksproduktdirektivet, kan norske myndigheter bli nødt til å tillate salg. Hvis ikke regjeringen vil ta dissens. Samtidig kan skjenkesteder tillate e-røyking innendørs – hvis ikke politikerne hiver seg rundt og endrer røykeloven til også å gjelde det nye produktet.
1: Ledlampe. Lyser når man inhalerer. Hensikten er å simulere en antent sigarett. Indikerer også om batteriet begynner å bli svakt. 2: Batteri. De fleste produktene kommer med to oppladbare lithium 3,7V-batterier. 3: Trykksensor/strømkontroll. 4: Elektronisk sensor. registrerer når det inhaleres og sørger for at fordampningsprosessen starter. 5: Varmeelement: Ved inhalasjon blir elementet oppvarmet. Nikotinen eller smaksstoffene fordamper i små doser. 6: Patron som inneholder flytende nikotin eller smaksstoffer oppløst i ufarlig væske. Finnes i ulike styrkegrader.
ILLUSTRASJON: TERJE TØNNESSEN
Forsker-ja
Forsker Karl-Erik Lund i Statens institutt for forbruksforskning ønsker e-sigaretten velkommen.
- Ethvert produkt som trekker røykerne bort fra det mest helseskadelige, er utvilsomt av det gode.
Lund har forfattet en rapport om e-sigaretten, hvor han undersøker hvor farlig den egentlig er. Hans konklusjon er utvetydig:
E-røyken innebærer en mulig helserevolusjon. Den kommer til å redde flere liv enn den tar. Man regner med at annenhver røyker dør av røykerelatert sykdom. Om alle røykerne erstattet sigaretten med en e-røyk, vil helsegevinsten være enorm.
Selv om nikotinslavene bare erstatter deler av røykingen med den nye sigaretten, vil resultatet være en genuin forbedring av røykernes helse, mener Lund.
Den tredje mulige gevinsten Sirius-forskeren imøteser, er at fremtidige, potensielle røykere velger e-sigaretten i stedet.
- Vi ser at e-sigaretter i løpet av kort tid er i ferd med å bli en salgshit over hele verden, til tross for forsøk fra tobakksindustri, legemiddelindustri og antirøykere på å ekskludere den fra markedet. Dette kan bli den store, forbrukerstyrte helserevolusjonen, spår Lund.
Av forskning som er gjort så langt, ser brukerne ut til å være dominert av forhenværende eller nåværende sigarettrøykere, forteller Lund.
Ikke-røykerne ser ikke ut til å være særlig interessert i e-røyken.
Reiserøykeren
En kveld sent i oktober sitter Per-Inge Torkelsen, komiker og landskjent nikontinslave, i formannskapsmøte i Stavanger. Møtet trekker ut, og han fyrer opp e-røyken han fant under et opphold i London. Han rekker ikke å inhalere mer enn fem-seks ganger før ordføreren reagerer. Torkelsen påpeker at det eneste han puster ut, er vanndamp, men det hjelper ikke.
Cornelius Poppe
-Jeg tenkte meg ikke om da jeg gjorde det, og jeg gjorde det ikke for å provosere. Jeg har aldri tidligere fått reaksjoner på e-røyking – bortsett fra en gang i Operaen i Budapest. Det burde ikke være noe problem.
Torkelsen har sans for denne formen for røyking, men medgir at han ikke har maktet å skifte ut nikotinvarianten ennå.
– Da du ringte meg, satt jeg med en vanlig sigarett i hånden. Det hender jeg røyker, det hender jeg snuser, og det det hender jeg e-røyker. Sånn sett er jeg en multibruker.
- Når e-røyker du?
- Når jeg er på reise.
- Med andre ord når du ikke får lov til å røyke vanlige sigaretter?
- Det kan du vel si.
Tenketid
Helseminister Bernt Høie (H) har ikke bestemt seg for om e-sigaretter skal selges i Norge. Da stortingsrepresentant Snorre Valen nylig spurte om hva Høie tenker om saken, svarte Høie at han kommer til å fortsette å tenke en stund til, all den stund det foreløpig ikke kan utelukkes at e-sigaretter kan være helseskadelige.
E-sigarettene er elegante, og markedsfæringen begynner å ligne tidligere livsstilsannonser for tobakk. Men eventuelle skadevirkninger er ikke kartlagt.
Tom A. Kolstad
Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet kan styre sin begeistring for det nye røykeproduktet.
- Det er for tidlig å si noe om eventuelle helsegevinster. Det finnes ikke tilstrekkelig forskning til at vi vet noe om hvorvidt røykerne bytter ut nikotinen med e-sigaretten.
- Klepp holder også et våkent øye med hvordan e-sigaretten markedsføres.
- Blant annet i USA ser vi tendenser til livsstilorientert annonsering som til forveksling ligner tobakksreklamen for en generasjon siden, sier Klepp.
- En nykjemmet Marlboro Man for e-røykere?
- Kanskje. Myndighetene følger en føre-var holdning på området. Det innebærer en streng lovgivning i forhold til salg, distribusjon og markedsføring av nye tobakksprodukter, men med mulighet for eventuelt å slippe opp etter hvert dersom produktene er vesentlig mindre helseskadelige enn de som er ute på markedet i dag, sier Klepp.
Basert på det han har sett av annonser for e-røyk så langt, mener Klepp det ikke kan være noen tvil om at den markedsføres som et nytt produkt, et tilskudd til nikotinfamilien, og ikke som et alternativ til røykere som ønsker å kutte ned på sin helseskadelige uvane.
«Godisrøyk»
Per Inge Torkelsen har ingen forståelse for argumentet om passiv røyking. Det eneste omgivelsene blir utsatt for, er vanndamp, muligens med en svak odør som kan minne om den elektriske ovner avgir når de tennes etter å ha vært avskrudd en stund og samlet støv.
Men det argumentet kjøper ikke Klepp.
Barn ned i tolvårsalderen er observert med e-sigaretter.
- Vi vet ikke eksakt hva de ulike e-produktene inneholder av kjemiske forbindelser, og det er altfor tidlig å si noe om mulige skadevirkninger. Dessuten blir det vanskelig å skille mellom røykskyene fra e-sigarettene og andre sigaretter når man oppholder seg i det offentlige rom, påpeker Klepp.
Ved en rekke svenske grunnskoler er e-sigaretter forbudt. Enkelte av produktene er tilsatt smak og har fått et utseende som får dem til å ligne barnegodteri, eller «godisrøk» som rektor Pär Jonsson ved Killebäckskolan kaller den. I følge Svenska Dagbladet er barn ned i tolvårsalderen observert med e-sigaretter. Og det var vel ikke meningen.
Legemiddel?
EU-kommisjonen la tidligere i år frem forslag om at e-sigaretter skulle klassifiseres som legemidler og selges som det.
Imidlertid forkastet EU-parlamentet forslaget, og besluttet i stedet at produktet skal selges fritt over disk.
Nå er forslaget ute til høring i EUs 27 medlemsland, og i øyeblikket ligger det an til at e-sigaretten slippes på markedet i løpet av 2017, uten andre restriksjoner enn de som i dag gjelder for salg og markedsføring av tobakksholdige produkter.
Dermed vil også Norge måtte forholde seg til et direktiv som påbyr frislipp.
Norsk lovgivning skiller mellom e-sigaretter som inneholder nikotin og de som ikke gjør det.
Nikotinholdige e-sigaretter er forbudt å selge innenlands. E-sigaretter uten nikotin kan selges med 18-årsgrense, men omfattes av reklameforbudet.
Visste du at...
20 minutter etter siste røyk merkes gevinsten ved å slutte: Bl.a. lavere blodtrykk og puls.
I følge helsenorge.no slipper du dessuten å bekymre deg over ca. 4000 giftstoffer som suges inn med hver sigarett.
Allerede etter ett døgn har faren for hjerteinfarkt begynt å synke, og etter noen uker er smaks- og luktesans tydelig forbedret.
Du røyker ikke en elektronisk sigarett – du «damper». Det er nemlig ikke røyk som kommer ut, men damp laget av «mod-en» ved å varme opp «ejuice» fra «tanken» i en «atomizer».
Forvirret? Frykt ikke: Alt forklares i videoen.
En såpass stor e-sigarett som vi demonstrerer, en Joyetech eVic, er nok ikke den du finner flest av blant norske dampere. Men den egner seg fint for å demonstrere hvordan teknologien fungerer. Den er tilnærmet lik uansett om du damper fra en liten sigarettaktig e-sigarett, eller en stor «mod» som i vårt tilfelle, selv om bruken kan være langt enklere.
MYE GREIER: E-sigaretter kan absolutt trigge dingsekjøperen i deg. Du kan velge mellom en enorm mengde væsker, «mod-er» og tanker. (Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)
Bruken av elektroniske sigaretter (e-sigaretter) har økt kraftig de siste årene, og det kan synes som om ungdom er spesielt tiltrukket av dem. Norske myndigheter vil trolig i løpet 2015 sende et forslag på høring hvor de enten foreslår at e-sigaretter skal vurderes som legemiddel ved røykeavvenning eller inkluderes i tobakksskadeloven. Vi vil i denne kronikken peke på at det er mange holdepunkter for mulige skadevirkninger av e-sigaretter og relativt få og usikre tegn på nytteverdi.
Elektroniske sigaretter ble først markedsført i Kina i 2004 og kom til USA i 2007 (1). I stedet for å brenne tobakk trekker «røykeren» varm luft over et materiale som avgir nikotin. E-sigarettene består av en batterienhet som varmer luften, en fordampningsenhet, en ampulle med «e-juice» og et munnstykke (2) (fig 1).
De første e-sigarettene ble kastet når batteriet var utladet. Etter hvert kom de med oppladbare batterier og en funksjon for regulering av spenningen. Ampullen kan skiftes ut eller fylles med mer «e-juice», som består av propylenglykol og/eller glyserol tilsatt nikotin og smaksstoffer. Konsentrasjonen av nikotin varierer fra 0 (nikotinfrie e-sigaretter) til 36 mg/ml. Smakstilsetningene kan være etterlikninger av tobakk, frukt og bær, sjokolade, vanilje, mynte etc. I 2014 fantes det omkring 500 merker og nærmere 8 000 ulike smaksvarianter.
Det er spådd at dagens store tobakksprodusenter snart vil dominere markedet for e-sigaretter og at salget om ti år vil overstige salgsvolumet av konvensjonelle sigaretter (3).
Når brukeren tar et drag, vil varm luft (65 – 120 °C) føre til at væsken i ampullen danner små dråper (120 – 165 nm) suspendert i en gassblanding (4). En røyker tar omkring ti drag av en sigarett, en e-sigarettbruker omkring 15 drag. En ampulle kan inneholde tilstrekkelig væske til 250 – 400 drag, noe som er angitt å tilsvare 1 – 2 20-pakninger med sigaretter (5). I en undersøkelse av tidligere røykere som hadde gått over til e-sigaretter, tok brukerne i gjennomsnitt 220 drag/dag (95 % KI 169 – 271 drag/dag) (6).
Blant fagfolk har e-sigaretten fått blandet mottakelse (7). Tilhengere av skadereduksjon (harm reduction) sammenlikner mulige helseskader av e-sigaretter med de formidable skadene sigarettrøyking innebærer. De anser nikotin som et relativt uskadelig vanedannende stoff. Deres idealscenario er en massiv overgang fra vanlige sigaretter til e-sigaretter og dermed en rask slutt på all sigarettrøyking.
Andre fagfolk er utrygge på mulige langtids helseskader. Bruken av e-sigaretter kan dessuten gjøre at røyking igjen normaliseres og at nedgangen i andelen røykere stopper opp. Mange synes det er bekymringsfullt at brukere av e-sigaretter også rekrutteres blant aldrirøykere og tidligere røykere.
E-sigaretter med nikotin er forbudt omsatt i Australia, Canada, Singapore, Sveits og Norge, men er tillatt i USA, Polen, Italia, Tyskland og Storbritannia. I Norge er import til eget bruk tillatt. E-sigaretter omfattes av EUs nye tobakksdirektiv, som skal tre i kraft innen 20.5. 2016 (8). Norge kan da velge om e-sigaretter med nikotin skal omsettes som legemiddel eller vurderes på samme måte som tobakksvarer og inkluderes i tobakksskadeloven. Helsemyndighetene vil trolig i løpet av året sende sitt forslag ut på høring. Hensikten med denne kronikken er å peke på en del forhold som har betydning for vurderingen av tiltak.
Ulykker og helseeffekter
Det er rapportert om mange forgiftninger ved bruk av e-sigaretter. Dette skyldes i hovedsak søling med e-juice ved bytting/etterfylling av ampuller, eller det kan være barn som søler eller smaker på e-juice. I Sverige rapporterte Giftinformationscentralen i 2014 om 32 tilfeller av alvorlig nikotinforgiftning fra e-sigaretter. Sju av disse var barn i alderen 0 – 9 år (9). I delstaten New York døde nylig et ett år gammelt barn etter å ha fått i seg e-juice (10). I Storbritannia er det rapportert mer enn 100 branner i forbindelse med lading av batterier til e-sigaretter. En av brannene krevde et dødsfall, en 62 år gammel mann (11).
Siden det er mulig å blande sin egen e-juice, er det blitt uttrykt engstelse for at e-sigaretter skal brukes som et «drug delivery system». På internett har det vært avertert e-juice tilsatt legemidler som tadalafil og rimonabant (12) samt marihuana (KanaVape) (13). I motsetning til røyking av marihuana, som innebærer en karakteristisk lukt, er det ikke mulig å lukte om en person har e-juice med marihuana i e-sigaretten.
Bivirkninger av e-sigaretter inkluderer akutt, men forbigående irritasjon i munnhule og hals, tørrhoste, svimmelhet og kvalme. Enkelte studier har vist økt puls, økt diastolisk blodtrykk og redusert oksygenmetning (14). Økt bronkokonstriksjon er også rapportert (14). Det kan, slik vi ser det, ikke utelukkes at nikotinet i e-sigaretter kan medføre økt risiko for plutselig død ved hjerteinfarkt og slag, slik man har funnet hos brukere av snus (15, 16).
Smaksstoffene i e-juice kan gi helseproblemer. Eksempelvis kan diacetyl forårsake bronchiolitis obliterans, som er en livstruende obstruktiv lungesykdom. I en undersøkelse av 159 forskjellige typer e-juice ble diacetyl funnet i 69 %, og i 43 % av tilfellene oversteg eksponeringen ved bruk av e-sigaretter anbefalt maksimalverdi for yrkeseksponering i USA (17).
Kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) er rapportert i aerosolen fra e-sigaretter av enkelte (18), mens andre ikke har funnet disse stoffene (19). Kreftfremkallende karbonylforbindelser som formaldehyd og acetaldehyd er i nyere e-sigaretter påvist i like høye eller høyere konsentrasjoner som i røyk fra konvensjonelle sigaretter (20).
Selv om nikotin i seg selv ikke er ansett som kreftfremkallende, tyder nyere studier på at det kan bidra til kreftutvikling og forverring av alvorlighetsgraden (21). Brukere av tobakksprodukter som sigaretter og snus har dårligere prognose ved kreftsykdom og redusert effekt av kreftbehandling (22, 23). Nikotin er en sannsynlig medvirkende faktor (22).
Det mistenkes at nikotin bidrar til utvikling av type 2-diabetes (24). På samme måte som ved bruk av medisinske nikotinerstatningsprodukter er det grunnlag for å advare mot at gravide kvinner og personer med nylig diagnostisert hjerteinfarkt eller hjerneslag bruker e-sigaretter. Det kan ta flere tiår før mulige langtidseffekter av e-sigaretter på kroniske sykdommer kan avdekkes.
Passiv eksponering
På lederplass i BMJ er det uttrykt bekymring for passiv eksponering for nanopartikler fra e-sigaretter (25). Ballbé og medarbeidere (26) målte nikotin i inneluften og kotinin i urinen hos personer som selv ikke brukte tobakksprodukter, men bodde i hjem hvor det enten ble røykt, ble brukt e-sigaretter eller var tobakksfritt. Nikotinnivået i inneluften var henholdsvis 1,03 μg/m3, 0,11 μg/m3 og 0,01 μg/m3, mens kotininnivået i urinen hos deltakerne var 2,58 ng/mg, 2,64 ng/mg og 0,72 ng/mg (tallene angitt som median). Forfatterne påpekte at nivået av kotinin i urinen var det samme etter passiv eksponering for røyking og bruk av e-sigaretter. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at publikum må beskyttes mot passiv eksponering fra bruk av e-sigaretter (27).
Mulig utvikling
I en ny svensk undersøkelse (28) fant man at ungdom som hadde prøvd snus da de var i 12 – 13-årsalderen, hadde 3,4 ganger høyere risiko enn andre for å være røykere da de var 17 – 18 år gamle. Det er nærliggende å tenke seg at nikotinavhengighet har spilt en rolle her. I lys av dette må vi anta at ungdom som begynner med e-sigaretter, også har økt risiko for senere å begynne å røyke.
The Cochrane Collaboration (29) har nylig sammenliknet effekten av e-sigaretter og medisinsk nikotinplaster ved røykeavvenning. Det ble ikke påvist noen forskjell når det gjaldt hvor mange som klarte å slutte. Bruk av e-sigaretter synes imidlertid i større grad enn nikotinplaster å hjelpe de røykerne som ikke klarte å slutte til å redusere forbruket. Resultatene er imidlertid forbundet med usikkerhet, blant annet på grunn av få inkluderte studier.
Dersom resultatene fra Cochrane-analysen bekreftes, vil et viktig spørsmål bli i hvilken grad reduksjon i antall sigaretter per dag, med eller uten samtidig bruk av e-sigaretter, reduserer sykdomsrisikoen. Tverdal & Bjartveit (30) undersøkte dødeligheten hos røykere som hadde redusert antallet sigaretter/dag med > 50 %. De fant ingen signifikant reduksjon i dødelighet – verken når det gjaldt hjerte- og karsykdommer, røykerelatert kreft eller luftveissykdommer. Godtfredsen og medarbeidere fra København fant bare en beskjeden reduksjon i risikoen for lungekreft hos dem som mer enn halverte sigarettforbruket (31).
I en undersøkelse fra Israel (32) ble det rapportert en liten reduksjon i dødelighet hos dem som røykte mindre. Denne effekten ble imidlertid ikke verifisert i en ny tilsvarende studie fra Skottland (33). De skotske forfatterne understreket at råd om å redusere antall sigaretter bare bør gis som et trinn på veien mot fullstendig røykeslutt (33). Også ved samtidig bruk av sigaretter og snus synes det ikke å være redusert sykdomsrisiko eller lavere dødelighet selv om røykerne hadde redusert antall sigaretter/dag (34).
Rekruttering
I Norge har vi i de senere år hatt en klar nedgang i andelen røykere. Samtidig har det vært en kraftig økning i bruken av snus blant unge menn og kvinner. Statistisk sentralbyrås (35) kartlegging av tobakksbruk tyder på at det var flere i aldersgruppen 16 – 24 år som var nikotinavhengige i 2013 (målt som daglig bruk av tobakksprodukter) enn i 2003. Dersom e-sigaretter blir fritt tilgjengelig her i landet, er vi bekymret for at vi vil få en kraftig økning i bruken hos unge mennesker – og dermed en renormalisering av røyking og røykeliknende atferd. Vi er også redd for at nikotinavhengighet knyttet til e-sigaretter senere vil lette overgangen til røyking, slik man ser ved bruk av snus (28).
Da e-sigarettene kom på markedet, var det vesentlig de som allerede røykte, som prøvde produktene. Senere har bruken spredt seg til aldrirøykere, og da spesielt unge mennesker. I 2013 brukte 6,8 % av befolkningen i USA e-sigaretter. Høyest var bruken blant unge voksne (18 – 24 år), 14,2 % i denne aldersgruppen anvendte e-sigaretter (36).
Ifølge en undersøkelse utført i Storbritannia brukte 3 % av befolkningen e-sigaretter regelmessig i 2010, mens andelen i 2014 var økt til 18 % (37). 6 % av barn i 10 – 11-årsalderen i Wales hadde prøvd e-sigaretter (38).
Goniewicz og medarbeidere (39) rapporterte fra Polen at andelen brukere av e-sigaretter i aldersgruppen 15 – 19 år økte fra 5,5 % i 2010 – 11 til 29,9 % i 2013 – 14.
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført en intervjuundersøkelse blant brukere av e-sigaretter i Norge (40). Disse var alle dagligrøykere eller av-og-til røykere. Prisaspektet – det at e-sigarettene er billigere en tobakk – var en av årsakene til at de brukte e-sigaretter.
Konklusjon
De fleste fagfolk antar at e-sigaretter sannsynligvis er mindre helseskadelige enn konvensjonelle sigaretter, men det kan ta mange tiår før mulige langtidseffekter blir avdekket.
Basert på konklusjonen fra Cochrane-rapporten (29) er det lite sannsynlig at myndighetene vil foreslå å regulere e-sigaretter som legemiddel. Dersom e-sigaretter blir inkludert i tobakksskadeloven, vil vi forvente at en del røykere vil bli dobbeltbrukere og fortsette med vanlige sigaretter i tillegg. Antall sigaretter per dag vil da sannsynligvis bli redusert, trolig uten nevneverdig effekt på sykdomsrisikoen.
Det vi frykter, er økt bruk av e-sigaretter blant unge mennesker. Mange kan senere begynne å røyke, noe man ser blant ungdom som har brukt snus. For å hindre en «normalisering» av røyking mener vi det er viktig at man ikke tillater bruk av e-sigaretter på steder hvor det skal være røykfritt. Videre bør det kreves nøytral forpakning, på samme måte som for tobakksvarer. Prisen har størst effekt på unge mennesker, og det er derfor viktig at e-sigarettene pålegges en tilstrekkelig høy avgift.
PÅVIRKER OMGIVELSENE: Personer er i nærheten av den som røyker en e-sigarett kan få i seg like mye nikotin som brukeren selv, viser en rapport som Helse- og omsorgsdepartementet har bestilt.
* Elektroniske sigaretter lages av plast eller aluminium og ligner som regel vanlige sigaretter i utforming. De drives med batteri, og flere har et lys på tuppen som ligner sigarettgloen.
* E-sigaretten er uten tobakk, men har nikotin- eller smaksampuller med væske som omgjøres til damp man kan inhalere.
* Elektroniske sigaretter med nikotin er forbudt å selge i Norge. Import til eget bruk er lov.
*Røykeloven inneholder ingen begrensninger for hvor man kan røyke e-sigaretter. Det betyr at man i praksis kan dampe i vei i det offentlige rom, på busser, tog, fly og ved skoler.
* E-sigarettene er blitt svært populære flere steder, og noen forskere mener de bidrar til tobakkskutt og røykeslutt. De anbefales ikke av Kreftforeningen.
* Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler nå restriksjoner på salg og bruk av e-sigaretter.
* E-sigarettrøyking er langt mindre skadelig enn vanlige sigaretter, både for røykeren og personer i nærheten, men er ikke risikofritt på grunn av all nikotinen i dampen.
Folkehelseinstituttet har på bestilling fra Helse – og omsorgsdepartementet (HOD)foretatt en risikovurdering av bruk av e-sigaretter. Rapporten kommer tirsdag:
– Det som gjør inntrykk er at de som damper e-sigaretter får i seg nikotin i samme mengder som ved sigarettrøyking, med risiko for de samme skadene. Jeg var heller ikke klar over at dampen fra e-sigaretter inneholder så mye nikotin at personer i nærheten kan få i seg samme mengde som ved passiv tobakksrøyking, sier direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet til NTB.
Helseminister Bent Høie (H) fikk seg også en overraskelse:
– Jeg må innrømme at jeg har levd i den tro at e-dampingen ikke har utgjort noen risiko for omgivelsene. Denne rapporten vil nok overraske både befolkningen og de som bruker e-sigaretter.
Ensidig bilde
Rapporten konkluderer også med at e-sigaretter er et positivt alternativ til tobakksrøyking, fordi røykeren og omgivelsene ikke får i seg tobakksrøyk. Det reduserer risikoen for ulike typer kreft betraktelig. Men at det er et bedre alternativ, gjør ikke akkurat e-sigaretten sunn.
Inntak av nikotin under graviditet ser også ut til å være forbundet med risiko for nedsatt lungefunksjonsutvikling hos fosteret og senere i livet, prematur fødsel og dødfødsel.
– HOD vil se nærmere på hvordan dette skal reguleres, særlig med tanke på passiv røyking. Nikotin har også akutte effekter på hjerte- og karsystemet og kan øke puls, blodtrykk og motstanden i hjertets blodårer. Det kan også påvirke hjertemuskelens funksjon. Har man hjerte- og karsykdom, enten man vet det eller ikke, kan nikotin gjøre skade hos røyker og passiv røyker, sier Stoltenberg.
Nyheten om at e-sigaretter er ti ganger mer kreftfremkallende enn sigaretter har gått verden rundt, men stemmer ikke med den faktiske forskningen, ifølge fremtredende forsker.
Forskere jobber på spreng for å tilbakevise en oppsiktsvekkende nyhet som ikke stemmer om farlige e-sigaretter.
– Hvor kommer dette fra? Jeg aner ikke, skriver verdens ledende forsker på e-sigaretter, Konstantinos Farsalinos.
Han har brukt mesteparten av dagen på å tilbakevise skrekknyheten, som har gått jorda rundt.
Det var et stort internasjonalt nyhetsbyrå som i dag formidlet den dramatiske konklusjonen av japansk forskning. Saken ble videreformidlet av medier verden over, også i Norge.
Problemet er at nyheten ikke stemmer med funnene japanerne har gjort, ifølge Farsalinos.
– Selv i det verste produktet som ble testet var det seks ganger MINDRE verdier av det kreftfremkallende stoffet formaldehyd, enn i tobakk, skriverFarsalinos.
Forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusrusmiddelforskning er opprørt over den ukritiske videreformidlingen av forvridde forskningsfunn.
FOTO: NEJAD, ARASH A. / NYEBILDER.NO
– Dette er type risikokommunikasjon av verste sort, sier forskningsleder Karl Erik Lund, ved Statens institutt for rusmiddelforskning, til NRK. Han har i ettermiddag lest rapporten.
Også NRK ble interessert i det oppsiktsvekkende forskningsresultatet, og tok kontakt med Lund, som var grunnleggende skeptisk.
– Man har gjort kjemiske innholdsanalyser i 7–8 år, og alle analysene som hittil er foretatt, går i en helt annen retning enn det nyhetsbyrået her melder, sa Lund, da NRK snakket med ham i formiddag.
Etter å ha lest gjennom forskningsresultatet er han oppgitt over hvordan journalister kaster seg på informasjon man ikke selv har sjekket.
– Skremmer røykere tilbake til røyking
– Dette er ukritisk videreformidling av en kommentar som ikke reflekterer innholdet i rapporten og er egnet til å skremme røykere fra skadereduserende nikotinopptak, sier Lund.
I motsetning til medias gjengivelse av rapporten, er de japanske funnene på linje med tidligere analyser.
– Det som står i rapporten er konsistent med annen forskning på området. Den styrker kunnskapen om at e-sigaretter har lavere konsentrasjoner av kreftfarlige ingredienser enn tobakk, sier Lund.
Han ser likevel behovet for en produktregulering av e-sigaretter i Norge.
Enorme variasjoner
– I Norge er det forbudt med nikotinholdige e-sigaretter, og det importeres fra nettet. Innholdsdeklarasjonen stemmer ofte ikke med innholdet. Mange av disse er laget på skitne kinesiske kjøkken, så her vet vi ikke hva forbrukerne får, sier Lund.
Han påpeker at det i dag er 450 ulike produkter på markedet, og at variasjonen er enorm.
E-sigarettene inneholder smakstilsatt væske, som blir til damp man trekker inn. De fungerer ganske likt vanlige sigaretter, men er uten røyk, og er populære blant folk som ønsker å slutte med sigaretter.
– På sitt beste er de helt glimrende til å erstatte røyking, på sitt verste kan de være helsefarlige produkter. Formålet med produktreguleringen må være å luke bort de potensielt farlige produktene, sier Lund.
50.000 brukere
– Helsemyndighetene kan ikke lenger sitte på gjerdet. Vi oppfordrer dem til å komme i gang med regulering av e-sigaretter, sier Ingrid Stenstadvold Ross, som er leder for forebyggende avdeling i Kreftforeningen.
– Helsemyndighetene kan ikke lenger sitte på gjerdet, sier Ingrid Stenstadvold Ross, som er leder for forebyggende avdeling i Kreftforeningen.
FOTO: MARTIN TANGEN SCHMIDT / NRK
Hun påpeker at det allerede er 50.000 brukere av e-sigaretter i Norge, og at tallet er økende.
– I dag har vi hverken nok kunnskap om innholdet i de ulike e-sigarettene eller langtidseffektene av damping, mener Stenstadvold Ross.
Et tobakksproduktdirektiv fra EU, som ble vedtatt i mai i år, trer i kraft siste halvdel av 2016.
– Det er for lenge til. Arbeidet med å regulere både bruken og innholdet av e-sigaretter bør komme i gang nå, mener Stenstadvold Ross.
Lund er ikke i tvil om at nikotinholdige e-sigaretter er kommet for å bli og at de snart er å finne i norske butikker.
– Om det kommer som et tobakksprodukt, legemiddel, eller en konsumvare, det vet vi ikke, sier Lund.
av 
